Tandberg slekten på Ringerike

Erling Skjalgsson, norsk herse og lendmann, tilhørte en mektig vestlandsk høvdingætt, bodde selv på Sola på Jæren. Han fikk ifølge sagaene Olav Tryggvasons søster Astrid til ekte; til gjengjeld støttet han og hans ætt kongen og fikk stor betydning for Olavs herredømme i Norge. Erling skal ha blitt forlent med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes; derimot avslo han, ifølge Snorre, å motta jarletittelen og ville bare kalles herse som sine fedre. Han kalles imidlertid også lendmann og var en av de første høvdingene som ble omtalt med dette ombudsmanns navnet.Han fulgte kong Olav (Tryggvason) på hans tog til Pommern, men kom ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under jarlestyret i Norge skal han lenge ha holdt seg uavhengig , men inngikk etter Eirik jarls (22 aug 2017) Englandsreise forlik med Svein jarl, og kjempet for ham mot Olav Haraldsson (Olav den hellige) ved Nesjar (1016). Etter nederlaget forlikte Erling seg med kong Olav og beholdt sin mektige stilling på Vestlandet, nå som kongens lendmann. Tross forliket kom han aldri i noe godt forhold til Olav Haraldsson, og etter drapet på Erlings slektning Asbjørn Selsbane ble de personlige fiender. I 1027 sluttet Erling seg til kong Knud den mektige og sendte sine to sønner til England. I 1028 ble han overrumplet av kong Olav i Boknafjorden og hugd ned av en av kongsmennene. Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann. Hans datter Ragnhild (eller Astrid) ble gift med Torberg Arnesson, deres datter Tora var mor til Olav Kyrre. Erling ble dermed stamfar til de senere norske konger. Gjennom datteren Geirtrud, gift med Torbergs bror Arne, ble han stamfar til Bjarkøyætten (se for øvrig Arnmødlingætten).Hans manns ætt, sønnen Aslak og hans etterkommere, levde som mektige høvdinger på Sola i over 100 år etter hans død.